Read Complete Works of Henrik Ibsen Online
Authors: Henrik Ibsen
IRENE
(med hævet hoved)
.
Ikke i mine heller.
PROFESSOR RUBEK.
Ja hvad så! Så er vi jo fri. Og det er endnu tid for os at leve livet, Irene.
IRENE
(ser tungt på ham)
.
Livsbegæret døde i mig, Arnold. Nu er jeg opstanden. Og spejder efter dig. Og finder dig. – Og så ser jeg, at du og livet ligger lig – ligesom jeg har ligget.
PROFESSOR RUBEK.
Å hvor du er vildfarende! Livet i os og omkring os gærer og bruser som før!
IRENE
(smiler og ryster på hodet)
.
Din unge opstandne kvinde kan se hele livet ligge på ligstrå.
PROFESSOR RUBEK
(slår armene voldsomt om hende)
.
Så lad os to døde leve livet en eneste gang til bunds – før vi går ned i vore grave igen!
IRENE
(med et skrig)
.
Arnold!
PROFESSOR RUBEK.
Men ikke her inde i halvmørket! Ikke her, hvor det stygge, våde lin blafrer omkring os –
IRENE
(henreven i lidenskab)
.
Nej, nej, – op i lyset og i al den glitrende herlighed. Op til forgættelsens tinde!
PROFESSOR RUBEK.
Der oppe vil vi fejre vor bryllupsfest, Irene, – du min elskede!
IRENE
(stolt)
.
Solen må gerne se på os, Arnold.
PROFESSOR RUBEK.
Alle lysets magter må gerne se på os. Og alle mørkets også.
(griber hendes hånd.)
Vil du så følge mig, du min benådelses brud?
IRENE
(som forklaret)
.
Jeg følger villig og gerne min hersker og herre.
PROFESSOR RUBEK
(drager hende med sig)
.
Gennem tågerne må vi først, Irene, og så –
IRENE.
Ja, gennem alle tågerne. Og så helt op til tårnets tinde, som lyser i solopgangen.
(Tågeskyerne sænker sig tættere om landskabet. Professor Rubek med Irene ved hånden stiger op over snebræen til højre og forsvinder snart inde i de lave skyer. Hvasse stormstød jager og hviner gennem luften.)
(Diakonissen kommer frem oppe i stenstyrtningen til venstre. Hun standser der og ser sig taus og spejdende omkring.)
FRU MAJA
(høres juble og synge fjernt nede i dybet)
.
Jeg er fri! Jeg er fri! Jeg er fri!
Mit fangenskabs liv er forbi!
Jeg er fri som en fugl! Jeg er fri!
(Pludselig høres en tordenlignende larm oppe fra snebræen. Den glider og hvirvler i rasende fart nedover. Professor Rubek og Irene skimtes utydelig at hvirvles med i snemasserne og begraves i dem.)
DIAKONISSEN
(udstøder et skrig, strækker armene mod de faldende og råber)
:
Irene!
(står en stund taus, så slår hun kors foran sig i luften og siger:)
Pax vobiscum!
(Fru Majas jubel og sang lyder endnu fjernere op fra dybet.)
Ibsen’s home in Oslo, where he lived the last eleven years of his life and wrote his last two plays.
The house now operates as a world class museum on the great writer’s life and works.
Inside the museum
CONTENTS
SPEECH AT THE UNVEILING OF THE MEMORIAL STATUE ON P. A. MUNCH’S GRAVE IN ROME, JUNE 12th, 1865
SPEECH TO THE NORWEGIAN STUDENTS SEPTEMBER 10th, 1874
SPEECH TO THE WORKINGMEN OF TRONDHJEM, JUNE 14th, 1885
SPEECH AT THE DANISH STUDENTS’ BANQUET, COPENHAGEN, OCTOBER 3, 1885
SPEECH AT THE BANQUET IN STOCKHOLM, SEPTEMBER 24th, 1887
SPEECH AT THE BANQUET IN CHRISTIANIA, MARCH 23d, 1898
SPEECH AT THE BANQUET IN COPENHAGEN, APRIL 1st, 1898
SPEECH AT THE BANQUET OF THE SWEDISH AUTHORS’ LEAGUE, STOCKHOLM, APRIL 11th, 1898
SPEECH AT THE BANQUET IN STOCKHOLM, APRIL 13th, 1898
SPEECH AT THE FESTIVAL OF THE NORWEGIAN WOMEN’S RIGHTS LEAGUE, CHRISTIANIA, MAY 26th, 1898
VIII. TO BJØRNSTJERNE BJØRNSON
ALL of Ibsen’s Speeches and New Letters here submitted are now for the first time translated into English. The Speeches comprise all those included in the Norwegian edition of Ibsen’s Collected Works (Copenhagen, Gyldendal, 1902). The time and place of publication of the New Letters are noted under the individual letters.
My most cordial thanks are due to Dr. Lee M. Hollander, of the University of Michigan, for his careful revision of the translations and for his introduction to the book; to Louis J. Bailey, librarian of the Gary (Ind.) Public Library, for his valuable collaboration part of the time and many important suggestions ever since; and to Karl T. Jacobson, of the Library of Congress, for his indefatigable work in finding good and idiomatic expressions.
I also wish to express my gratitude to Dr. Sigurd Ibsen for his kind permission to have the translations made.
ARNE KILDAL
Library of Congress, June, 1909